Dagens middag gir deg alt det beste fra den spanske middelhavskysten blandet i en herlig miks!

Hovedingredienser
10-15 rå scampi
200 g laks
100 g chorizopølse
300 g kyllingstrimler
200 g paellaris (eller risottoris, eller langkornet ris)

Kyllingmarinade:
En håndfull fersk timian, finhakket
En håndfull oregano
En skvett balsamicoeddik
et par ss olivenolje
Salt
Pepper
1 fedd hvitløk, most

Annet:
1 løk, finhakket
0,5 g safran
Paprikapulver
1 hel hvitløk
Sitronsaft (enten fersk eller ReaLemon e.l.)
Hvit pepper
Olivenolje
250 g frosne erter
1-2 terninger kyllingbuljong, 1/2-1 l vann
Salt
Svart pepper
(1 hel sitron)

Bland marinaden og bland den sammen med kyllingstrimlene i en skål. La dette stå en halvtimes tid.

Kok opp kyllingbuljongen så du har den klar til senere.

Varm litt olivenolje i en wok (sørg for at den er skikkelig varm).
Stek scampiene til de er blitt rosa, og legg dem i en skål til senere. Tilsett litt mer olje om nødvendig.

Skjær laksen i biter og stek dem i woken til de er ferdigstekte. Legg dem i skålen sammen med scampiene og tilsett mer olje i woken om nødvendig.

Skjær chorizoen i biter og fres dem i oljen noen minutter til du ser at bitene er krympet noe. Ta dem ut og legg dem i en skål, tilsett mer olje hvis det trengs.

Se til at oljen er skikkelig varm igjen før du har i kyllingbitene. La disse steke så de får farge på alle sider før du blander i paprikaen, hvitpepperen, løken og safranen. Rør godt og la det steke noen minutter til.

Tøm i ca 1/2 l av kyllingbuljongen, og vent til det begynner å koke før du tømmer i risen. Rør godt rundt så ris, kylling og det andre blander seg skikkelig. Sett den hele hvitløken (uskrelt) oppi. La det stå og småkoke i ca 15 minutter. Tilsett mer buljong om nødvendig. Risen skal være fuktig, men ikke klissete når den er ferdig.

Når risen begynner å nærme seg å være ferdigkokt, ta ut hvitløken før du tilsetter ertene, laksen og scampiene og rører forsiktig rundt så det blander seg uten at laksestykkene blir helt most. La det stå på varmen 3-4 minutter, før du også har i chorizoen, skvetter over litt sitronsaft og smaker til med salt og pepper. Rør fortsatt forsiktig.

Serveres rykende varm, og kan eventuelt pyntes med en båt sitron på hver porsjon.

Nydelig mat som er enklere å lage til enn man kan frykte når man ser oppskrifta. Oppskrifen er kraftig inspirert av denne men jeg har variert den litt ut fra hvilke ingredienser jeg hadde for hånden.

ser at byggestriden i rødøy skal avgjøres av fylkesmannen……hvilken fylkesmann avgjorde at kjell inge røkke skulle få lage seg kunstig svaberg neden for huset sitt???? og åslaug haga måtte rive ei vindskjeiv brygge .heia norge……………

Øystein Meier Johannessen fra Hemnesberget opererer som skribent. Synspunktene hans er ofte så merkelige at han åpenbart har funnet det best å skjule seg bak psudonym. Ikke bare ett, men flere. Vi har opplevd at ikke-eksisterende «Carl Otto Neppelberg» har forsvart både ikke-eksisterende «Sylvester Kvitnes» og Øystein Meier Johannessen – som alle tre er én og samme person, nemlig: Ingen ringere enn Øystein Meier Johannessen (de to førstnevnte navnene eksisterer selvfølgelig ikke i Folkeregisteret!).

Mens Øystein Meier Johannessen er leder for sitt høyst private foretagende, Samfunnspartiet, opplyser Johannessen at «Neppelberg» og «Kvitnes» er «sympatisør(er)» og «støttespiller(e)» for samme parti. Felles for Johannessen/«Kvitnes»/«Neppelberg» er at han ofte ikke helt er i stand til å skille mellom sak og person. Så «voldsomt» har han opptrådt at han ifølge seg selv (les: «Carl Otto Neppelberg») er nektet å publisere innlegg på Rana Blads Polarsirkelsonen: Sjefredaktør i Rana Blad ”Kirsti Nielsen har utestengt meg fra sonen slik hun har gjort med Øystein Meier og Sylvester Kvitnes før meg”, klager Neppelberg på egen sone:
.

OBS! Dette skriver Neppelberg om seg selv – klikk her!
.

Hvem er så denne «merksnodige» Øystein Meier Johannessen? Jo, om ham kan du lese mer ved å dobbeltklikke på nedenstående lenke fra Wikipedia (kraftfull tekst):
.

OBS! Dette kan du lese i Wikipedia om Øystein Meier Johannessen – klikk her!
.

Hva er så det såkalte Samfunnspartiet? Heller ikke dette trenger utfyllende kommentarer herfra, det er nok å dobbeltklikke på nedenstående lenke fra Wikipedia:
.

OBS! Dette kan du lese i Wikipedia om Samfunnspartie – klikk her!

Så er spørmålet: Hvor troverdig og seriøs er denne Øystein Meier Johannessen/«Sylvester Kvitnes»/«Carl Otto Neppelberg»? Vurdér/bedøm selv! Det vil neppe overraske noen om Øystein Meier Johannessen snart vil dukke opp under sitt tredje, fjerde, femte og sjette pseudonym… Vi venter spent på fortsettelsen. En ting er sikkert: Han vil alltid bli avslørt – av seg selv!!

Følg med, følg med!

Rana Kommune holder nettopp nå på med å verdsette alle eiendommer i Rana. Verdisettingen av den enkelte eiendom skal gi grunnlag for å gi den enkelte husstand og bedrift en særegen eiendomsskatt.

Særegen på mange måter,da dette er en ekstra avgift kommunen legger på sine innbyggere. Og hvordan takseringen foregår vil jeg sette et stort spørsmålstegn ved. Følger Rana kommune Eiendomsskatteloven?

Nå forventer jeg ikke at noen i kommunen skal kunne denne loven så godt at de vil gi noen avklaring på noen punkter jeg så i denne loven,men kanskje noen andre lovkyndige kan utdype noen av paragrafer der.

§ 5 Det skal ikke utskrives eiendomsskatt på eiendom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk.

§8 Eiendomsskatten skal reknas ut etter verdet taksten som eiendommen vert sett i ved likninga for skatteåret.

§10 Kommunestyret fastsett kvart år i samband med budsjettet kva satser og regler som skal nyttes.

Eiendomsskatt skal være minst kr 2 og ikke mer enn kr 7 pr 1000 av takstverdet.

§ 19 Skatteyteren kan klage på den utskrevne eiendomsskatten. Men klaga kan ikke gjelde for det verdet som er satt på eiendommen ved likninga.

Hvis §19 skal gjelde ved denne «takseringen» som kommunen holder på med nå tror jeg den vil bli veldig vilkårlig. Jeg setter et spørsmålstegn ved kompetansen til «takstfolkene» og måten eiendommene blir taksert på. Men jeg kan jo ha misforstått lovverket , og at det er adgang å klage på selve verdisettingen ?

De siste ukene har jeg reist land og strand i Midt-Norge og på Vestlandet, da jeg har vært med Natur og Ungdom på tokt mot oljeboring. Tidligere denne uken var tiden inne for å stoppe i Førde, med stand mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja på torget. Etter vi hadde stått på stand hadde vi noen timer å slå ihjel før turen skulle gå videre til Florø for å overnatte, og på busstasjonen møtte vi noen som fortalte oss at det skulle være Fjordstock (en festival) i bygda Vevring – bygda som trues av gruvedrift og fjorddeponi som jeg har skrevet om her flere ganger tidligere.

Da var det bare en ting å gjøre, vi måtte komme oss inn til Vevring for å dra på Fjordstock. Heldigvis møtte vi en hyggelig fyr som også skulle dit, og som hadde plass til oss alle i bilen sin. Vi satte oss i bilen og var spente på hva som ville møte oss i Vevring.

Var dette en stor festival? En liten festival? Ville de komme til å sette fokus på gruvedriftsaken og fjorddeponiet? Eller var det bare ungdommer som ville feste på festivalen? Lykkelige ble vi da det første som møtte oss på vei inn til Vevring var skiltene til Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe.

På festivalen var det god stemning, med konserter og gratis grillmat. Miljøgruppa hadde stand, solgte T-skjorter og holdte en appell mot gruvedrift og fjorddeponi til uendelig mye applaus. Ungdommen i Vevring vil heldigvis la bygda leve framfor å utsette livet i Førdefjorden for negativ påvirkning.

La fjorden leve, si nei til fjorddeponi i Førdefjorden!

Ane Marte Rognskog,
sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

Gunnar T. Skjellvik er en driftig mann! Innlegget hans i Avisa Nordland 16. juli («Sårbart eller ikke?») er ytterst interessant. Kampen hans for å skape nye, varierte og varige arbeidsplasser i et fylke som fremfor noe preges av fraflytting, står det stor respekt av! Vi er enige: Nå er det i sannhet Nordlands tur til å få del i velstandsutviklingen!

Med hensvisning til fremtidig oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen hevder han ubeskyttet og med bred penn at _”det er etter hvert lagt fram forskningsrapporter som viser at fisken ikke er spesielt utsatt, selv ved en oljelekkasje.”

Kan Skjellvik kort opplyse konkret om hvilke forskningsrapporter (forfattere, titler og utgivelsesår) som konkluderer så vidt reservasjonsløst i tilfelle en utblåsning omtrent i størrelsesorden den som har pågått i Mexicogolfen siden 20. april?

Skjellvik skriver videre at ”en kombinasjon av fiskeri, havbruk, turisme og olje/gass vil gi denne regionen muligheter til å snu en negativ trend vi har sett i mange tiår.” Hvilke konsekvenser ser han for seg for fortsatt utvikling av turisme i Lofoten- og Vesterålen-regionen hvis det skjer en utblåsning á la den vi opplever i Mexicogolfen? Hvor ettertraktet tror han torsk og skrei fisket i og rundt en gigantoljeutblåsning i Lofoten og Vesterålen vil være for de fine ganer her til lands – og stadig mer bevisste kunder utenlands?

Det er slike spørsmål saken handler om nå – og i fortsettelsen! De enorme ødeleggelser den langvarige utblåsningen utenfor sørstatene i USA har avstedkommet, vil heretter stå som eksempler på hva som i verste tilfelle kan skje hos oss – rett og slett fordi det er nå vi har sett hvor ille det kan gå. Denne kunnskapen hadde vi ikke da oljevirksomhet ble igangsatt i Nordsjøen og ”langs Helgeland og Troms og Finnmark.” Dessuten handler torskefiskeriene i Lofoten og utenfor Vesterålen fortsatt om verdens største – og viktigste! De færreste ønsker å ødelegge for en primærnæring som har betydd, og fortsatt betyr, så uendelig mye – en næring som forhåpentligvis fortsatt vil være viktig også etter at sokkelen er tømt for sitt sorte gull.

For øvrig er vi enige: En konsekvensutredning, som inkluderer den kunnskap vi har tilegnet oss mens utblåsningen i Mexicogolfen har pågått, er meget viktig!

Kurt-Johnny Olsen, Oslo
.
.

(Skjellviks leserinnlegg i Avisa Nordland 16. juli 2010:)

Sårbart eller ikke?

Miljøbevegelsen, og en del politikere som er motstandere av norsk olje- og gass virksomhet, bruker ordet sårbart så snart de snakker om oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen. Men hva er det egentlig som er så spesielt sårbart i disse områdene? Det er etter hvert lagt fram forskningsrapporter som viser at fisken ikke er spesielt utsatt, selv ved en oljelekkasje. Hva er det da som er sårbart?

Undertegnede vil mene at sjøfugl er mer utsatt, spesielt ved lekkasje fra tankbåter som trafikkerer langs kysten. Dette gjelder langs hele kysten. Det fins en del flotte korallrev som vi må ta vare på. Det gjelder både for oljeindustrien og fiskerne. Da sitter vi igjen med at Lofoten og Vesterålen ikke er mer spesiell og sårbar enn kyststripen langs Helgeland og Troms og Finnmark, men miljøbevegelsen bruker Lofoten og fisk fordi det har en historisk sammenheng. Lofoten og sjøfugl klinger ikke like godt.

Ved en oljeutvinning vil Lofoten og Vesterålen ha en historisk mulighet til å skape nye interessante arbeidsplasser som gjør at ungdom med høy utdannelse blir i regionen. En kombinasjon av fiskeri, havbruk, turisme og olje/gass vil gi denne regionen muligheter til å snu en negativ trend vi har sett i mange tiår. Fiskeri og turisme vil ikke greie det alene. De som er mot olje og gass generelt trenger ikke mer kunnskap, men det store flertall av oss nordlendinger trenger det. Derfor må vi gjennomføre en konsekvensutredning som gir oss den informasjon vi trenger for å håndtere framtidig olje- og gassvirksomhet i nord til beste for oss alle.

Gunnar T. Skjellvik,
Nord-Norge-Alliansen

Yesterday, the Norwegian minister of oil and energy, Terje Riis-Johansen said that he personally were against drilling for oil in Lofoten, an area in Northern-Norway with at rich wildlife and birthplace of the world’s largest remaining cod-stock. This area is the neighbouring region to Vesterålen where I live. Both Lofoten and Vesterålen have been and is still experiencing a great deal of pressure from the oil industry who want petroleum operations in these vulnerable areas.
Riis-Johansen relates his point of view to the environmental disaster in the Gulf of Mexico and the oil spill that caused it.
“We need to relate to disaster in the Gulf of Mexico. It would be wrong not to take this into account,” says the minister.
An oil spill in Lofoten and Vesterålen will be fatal for the local ecosystem and the damages may not be reversible. As oil and energy minister, Terje Riis-Johansen probably has great influence over decisions taken by the government about his field. His no means a great deal and will in my opinion makes it a lot more difficult to say yes. So, yesterday was a great day for me, for the wildlife in Lofoten and Vesterålen, for the global environment and for everyone who is against drilling here.

What’s at stake

The beautiful nature in Lofoten. This is our summerhouse at Skjoldvær

En pensjonert biskop og kone skulle ha en hyggelig lørdagskveld sammen med gode venner – hovedsaklig geistlige, hvor geistlige som regel trives best…

SØNDAGSSMILET: Da de ble bydd et glass rødvin til maten sa biskopen at kona, bispinnen, kunne nyte drikken, så skulle han kjøre bilen hjem når selskapet var slutt. Og slik ble det.

Men da de to var på vei gjennom hagen etter selskapet, snublet Hans Velærverdighet og slo seg noe aldeles forferdelig.

Vel, tenkte bispinnen, jeg får få mannen min hjem. Hun plasserte ham i baksetet, der han lå helt kroket, og satte seg selv bak rattet. Kort etter at de var kommet ut på riksveien, oppdaget bispinnen til sin forskrekkelse at det var politikontroll. Da hun ble stoppet, sa hun til politimannen:

Vel, jeg får bare si det som det er: Her er det alkohol med i spillet.

Politimannen kastet et blikk på mannen i baksetet:

Ja, jeg ser det – triste greier! Du får bare kjøre vraket hjem, sa han og vinket bispinnen videre.

Ordinering av kvinner som prester i Den katolske kirke er fra nå av å regne som en alvorlig forbrytelse mot troen, ifølge Vatikanet, skriver NTB. Det setter handlingen i samme kategori som pedofili. Så vet vi det…

Tilfeller av forsøk på å ordinere kvinner vil fra nå av håndteres av Den katolske kirkens Troskongregasjon, kunngjorde Vatikanet torsdag.

Samtidig ble det fastslått at å ordinere kvinner som katolske prester regnes blant de mest alvorlige forbrytelsene man ifølge Vatikanets reglement kan begå. I denne kategorien finner man fra før pedofili og kjetteri.

Vatikanet annonserte torsdag nye regler for hvordan kirken skal håndtere etterforskning av prester som mistenkes for å ha begått seksuelle overgrep. Samtidig kom også den nye kategoriseringen av forsøk på ordinering av kvinnelige prester.

Middelaldersk. Ifølge «Konferansen for ordinering av kvinner» er de nye reglene fra Vatikanet å regne som middelalderske:

“Kategoriseringen av kvinneordinering sammen med voldtektsforbrytere og pedofile sjokkerer oss,” sier Erin Saiz Hanna, leder for pressgruppen. Hun mener signalene fra Den romersk-katolske kirke tyder på at den vil skremme tilhengere av forslag om at også kvinner skal få bli katolske prester. I mai foreslo en østerriksk biskop at å tillate kvinnelige prester kunne være en god idé, med tanke på de mange misbruksskandalene som har rystet kirken de siste årene.

Sammenligner ikke! Charles Scicluna fra Vatikanets troslæreavdeling sa fredag at de nye reglene ikke er det samme som å gjøre kvinnelig ordinasjon og pedofili til sammenlignbare forbrytelser mot kirkens lovverk.

- Dette er ikke det samme som å putte alt i samme kurv, sier Scicluna til Reuters. – De står oppført i det samme dokumentet, men det betyr ikke at de er på likt nivå eller anses som like alvorlige.

Scicluna påpeker at endringen av dokumentet er et forsøk på å oppdatere reglene som gjelder tre ulike typer kirkelige forbrytelser, og at mens overgrep og pedofili er en moralsk forbrytelse, regnes ordinering av kvinner som et brudd på sakramentet.

Svein Bogen`s oppfatning av fartsgrensen i Brennåsveien skal jeg ikke uttale meg om men når han kjører i 70-80 km/t i 50 sone og ikke slår av på farten og tar hensyn til at han møter to personer med hunder samt en syklist så må man ta ett steg ut på veien og vise med fem fingre at det er 50 sone. Og hva skjer ? Jo Bogen stopper og åpner døra og roper. Dåkk må jo f… ikke gå midt i veien. Han har vel samme oppfatning av fartsgrensen i Brennåsveien som alle andre det va jo 80 i 1960.

Det har vært dårlig med oppdateringer av bloggen i det siste. Får å si det som sant er, så har jeg hatt fryktelig mye å gjøre! Stikkord: NU, jobbing og enda mer jobbing. Det kanskje morsomste og mest spennende som har skjedd må være Tokt mot olje. For to uker siden (tida går fort) var en gjeng fra Natur og Ungdom på besøk i Vesterålen. Besøket er en del av Tokt mot oljeboring som i disse dager er på tur fra Hammerfest i nord til Stavanger i sør.
I Vesterålen ble det arrangert konsert, debatt og grillfest. Vi møtte ordførerne i Andøy og Sortland og oppfordret dem til å erklære kommunen for oljefri. Her kan du se hvordan det gikk da vi møtte ordfører i Sortland Svein Roar Jacobsen og da vi hadde bannerdrop-aksjon fra Sortlandsbrua:

Det var noen kjempemorsomme, lærerike og interessante dager. Jeg følte meg nesten som turist i egen region og vi dro til steder jeg aldri hadde vært før selv om de ligger nært hjemstedet mitt.

Vi erklærte Andøy for oljefri kommune

På yttersida av Andøya

Møte med ordfører i Sortland Svein Roar Jacobsen

Ute i Sortlandssundet for å inspisere banneret med Bellonas rib

Debattpanelet. F.v: Ørjan Robertsen – LoVePetro, Christoffer Ellingsen – Folkeaksjonen, Jonni Solsvik – Vesterålen Regionråd og Kurt Olsen – varaordfører i Lødingen

Gjengen i Nyksund

Følg toktet videre her

Tidligere i uka har politisk nestleder i Nordland Unge Høyre, Stian Hiis Bergh, proklamert hvordan Unge Høyre nå sier ja til oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, i en rekke aviser. Han hevder Unge Høyre mener vi skal tenke utenfor boksen og se på mulighetene i regionen. Da er det synd at innlegget hans er så bakstreversk og fossilt.

Fra det fossile til det fornybare
I likhet med Hiis Bergh er også jeg fra landsdelen det her refereres til. Da synes jeg det er skrekkelig synd at den eneste løsningen Nordland Unge Høyre har for Nord-Norge er forurensende olje- og gassindustri. For uansett hvordan man vrir og vender på det, er det en gang sånn at Norge, før eller senere, må begynne på overgangen fra den fossile olje- og gassindustrien vi har gjort oss så avhengige av, til fornybare løsninger. Det være seg fiskeri eller fornybar energiproduksjon.

Supertankere og reiselivet
Det er ikke riktig, som Hiis Bergh hevder, at ilandføringsanlegg ikke vil ha negative konsekvenser. Ikke bare vil det føre til en betydelig andel supertankere helt opp i fjærsteinene for omlasting av olje, den vil også føre med seg betydelige negative konsekvenser for reiselivsnæringa i den berørte regionen.

Da det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen ble lagt frem 15. april i år, kom det frem at ved en eventuell ilandføring i Lofoten ville reiselivsnæringa påføres betydelige tap. Både innenfor omsetning og arbeidsplasser. Nærmere hundre sysselsatte vil de første årene gå tapt, så vil det kunne øke med om lag 50 prosent de påfølgende årene. Hvordan nestlederen i Nordland Unge Høyre kan si at dette ikke er negative konsekvenser, fremstår for meg som uforståelig.

Hvem får forkjørsrett?
Det er verd å bite seg merke i at konfliktene med fiskeriene i området ikke er nevnt med et eneste ord i innlegget fra Hiis Bergh. Ikke bare vil en eventuell oljeulykke føre til fatale konsekvenser for fiskerinæringa (dette er noe vi ser i Mexicogulfen i dag), men arealkonfliktene er betydelige. Under seismikkskytinga i 2008 og 2009 var det den fornybare og evigvarende fiskerinæringa som måtte vike. Fiskerne har i etterkant rapportert om betydelig mindre fangst som følge av seismikkskytinga. Hvordan kan vi gi forkjørsrett til en kortvarig industri, som vil gå på bekostning av en fornybar og evigvarende næring? Dette er noe Hiis Bergh ikke drøfter i sitt innlegg.

En usunn avhengighet
Nestlederen i Nordland Unge Høyre poengterer at vi har gjort oss avhengige av oljeindustrien og at dette har gått på bekostning av andre næringer. Vi i Natur og Ungdom kunne ikke vært mer enig, men hvordan Unge Høyre da kan trekke den slutningen at vi må fortsette oljeavhengigheten, viser at ungdomspartiet har skylappene på.

Vi må tenke utenfor boksen. Vi må se på de mulighetene som ligger langs kysten vår. Men de løsningene må være bærekraftige. Det vil norsk olje aldri være. Senere i sommer etableres det første tidevannsverket i Norge, i Gimsøystraumen i Lofoten. Om ikke dette er å tenke utenfor boksen, vet ikke jeg.

En landsdel med uendelige muligheter
Jeg har troa på landsdelen jeg selv er fra, jeg har troa på ungdommen og jeg har troa på fremtida. Men det nordnorske politikere må slutte med er å svartmale landsdelen vår for å fremme oljeavhengigheten. Hvis det er en måte en ikke får ungdommen tilbake på, er det ved å tegne et bilde av at regionen er nær døden om det ikke blir oljeaktivitet. For vi har uendelig med muligheter, men vi må velge de langsiktige, fornybare og evigvarende mulighetene vi har. Det er det tydelig at Nordland Unge Høyre ikke er opptatt av.

RENDALEN. En av de minst befolkede kommunene på Østlandet. Med mye hjortevilt har Rendalen de rette biologiske forutsetningene for å kunne huse både Ulv, Jerv, Bjørn, og annet vilt som finner seg til rette. Alikevel er denne kommunen vedtatt å være utenfor den politisk vedtatte “forvaltningssonen for rovdyr”(red;altså rovdyr som er potensiellt til fare for Sau. Alle andre rovdyr står ikke nevnt i noen lov.)

De siste årene har det ikke vært så mange store sammenstøt mellom beitedyr og Ulv i denne kommunen. Dette beror selvfølgelig på det faktumet at beitenæringen ikke står så sterkt her, som i mange andre deler av lander forøvrig. Jerven tok dog endel Sau, noe som endel bofaste sikkert påstår Ulven er skyld i. OG for de få Saebøndene i kommunen, har enkelte opplevd tildels store tap. Årene 2006 og 2007 ble det ikke dokumentert Sau drept av Ulv, derimot ble en stor andel dyr drept av Jerv.

“ulven følger etter ungene på veg til skolen!”

Rendalen står i en særstilling i Norge, hva spenningsnivået i Ulvesaken angår. Dette kan man også se i de innfødtes daglige liv, der “Ulvedrosjer” til barna, er en av tiltakene iverksatt, for å hindre “konfrontasjoner mellom barn og Ulv”.

På tross av statens enorme utbetalinger til konfliktdempende tiltak, erstatninger, etc, har man ikke lykkes i å kunne forsone lokalbefolkningen med rovdyr. Der forventes det at staten følger sine politisk vedtatte vedtak, og fjerner rovdyrene fra Rendalen. Det er politisk vedtat at Ulven ikke skal leve og formere seg i Rendalen.

Mandag 12 juni skjedde det igjen. Fellingstillatelse var gitt i Rendalen. Dette på grunnlag av en søknad, basert på skade gjort på 4 Sau i kommunen. Nå vites det ikke hvor stor denne besetningen med beitedyr var, men det er på det rene at Ulven hadde gjort skade på beitedyrene, både før og etter at fellingstillatelsen var gitt.

I dagens Norge står beitenæringen fortsatt sterkt, i den grad alt kan kalles for “beitenæring”.
Man kan jo spørre seg om hva som egentlig er “næring”, og hva som bare er “beiting”.
Det er ingen tvil om at det er flere private aktører som forsøker å opprettholde en seriøs bedrift, basert på beitedyr. Vi leste for få dager siden om nettopp dette, og hvordan de enkelte bøndene tar dagens situasjon på alvor. Vi leste om bonden i Osdalen som meldte seg ut av “Sau- og Geit”, da hans nye driftsform ikke var forenlig med deres tankegang. Denne bonden har forøvrig mottat ros fra alle hold i samfunnet helt opp til stortingsnivå, og produserer førsteklasses produkter uten tap.

Det finnes mange små og store småbruk og gårder i Norge i dag, som fortsatt innehar det som så fint og konservativt kalles for “beiterett”. Iflg papirer på eget bruk, har vi “beiterett” på 23 dyr, her som undertegnede bor.
Dette innebærer å slippe ut dyr “på åsen” om våren, og sanke de om høsten.
Det er påfallende mange i dag som har en liten besetning Sau. Det er sikkert mange årsaker til at folk har Sau, men felles for de små besetningene er at de ikke er økonomisk inndrivende.
Mange har Sau for å drive gamle tradisjoner. Andre igjen klarer å holde en slik mengde Sau slik at de akkurat kommer litt i fortjeneste. Denne fortjenesten, sammen med andre driftsinntekter på brukene, sikrer den totale inntekten som bonden jobber for.
For de med minus i regnskapet, kan man spørre seg om hva som er poenget med å holde på med Sau. Er de drevet av hatet til Ulven? Er det en slags selvpåført smerte, som det igjen skal “hyles” etter sympati for? Er det for å “svartmale” situasjonen i forhold til hva som er den egentlige realiteten i bygdene?

Det er naivt å tro at det ikke er en god andel “bønder”, som faktisk skaffer til veie Sau, ene og alene for å få lovlig fjernet endel rovdyr i nærmiljøet. Jeg kunne gjort det samme selv her jeg bor, om jeg hadde hatt ett ønske om det. Det er enkelt og greit bare å skaffe noen Sau. Spiller ingen rolle om hvor mange de er, 5 eller 10, eller kanskje 20. Man slipper de til skogs, og venter til de blir angrepet av Bjørn, Jerv, Ulv, eller Gaupe. Eventuellt annet som kan påføre de skade.
Deretter sender man inn en søknad, slik som i Rendalen. Denne var basert på 4 dyr. Sånn sett står man sterkt til å få gjenomslag for sin søknad, om dyrene er blitt påført skade av rovvilt.
Man kan da lovlig jakte på skadedyrene. Ulven, Bjørnen, Jerven, eller Gaupa, “tas ut”. Og slik har man lovlig blitt kvitt enda ett eksemplar av et rovdyr. Helt lovlig, uten å risikere både fengsel, bot, eller inndratte våpen.

Når skal Norske politikere egentlig forstå noe av slik tankegang? Eller er det egentlig slik at de for lengst har forstått alt sammen, men velger å overse dette, for å unngå konflikter i samfunnet?
Det er ingen hemlighet at endel ekte rovdyrhatere innehar ledende posisjoner i Norge. SP sitter sågar i regjering. Rovviltsaken ble også gjenstand for ekstra lang debatt etter valget, før regjeringen ble satt. Ap “solgte” rovdyrsaken til SP, for å selv få støtte i andre politiske saker som de selv mente var viktigere på landsbasis. Slik er det blitt.
Rovdyrene er kun brikker i et skittent spill.
Endel av beitenæringen som finnes ligner mer på et “forvokst” monster av den tradisjonelle gluggejakten på Rev.

Om det kommer til å bli satt fokus på dette rent politisk, tror sonen neppe. Til det er rovdyrtemaet altfor følsomt. Og mange som faktisk holder beitedyr i beste hensikt, føler seg mistenkliggjort og uglesett. Naturlig nok. Slik er det mange steder i samfunnet. Også i invandrerdebatten i landet. Men vi er lært opp til at vi skal følge moralske og etiske prinsipper. Derfor snakke man ikke om alt.

Alikevel bør enkelte mennesker i ledende posisjoner i landet, ta et tak for å bli kvitt ukulturen som finnes i lokalsamfunn rundt i Norge. Der hatet til Ulv er større enn fotball VM. Der “løgn og bedrag” videreføres i generasjoner. Der småbarn lærer i barnehagen at Ulven “spiser barn”.

Få slutt på ukulturen. Få frem sannheten. Så kunne kanskje mange mennesker på begge sider i konflikten, kunne hatt et mye mer fredfullt liv*.

Gratulerer Bodø for et målrettet og godt arbeid. Trolig trenger Norge ikke flere miniuniversitet.

Fortsatt god sommer. Kos dere og samle krefter til høstens store krafttak.

Jeg leser i dag (12. juli) med stor interesse i Avisa Nordland på s. 6:

«Stones in his pocket» (’Steiner i lommen hans’) heter teaterstykket som blir framført i kulturhuset på Inndyr 14. september. I dette stykket spiller Gudmund Gulljord og Kristian Winther 15 roller. Regien er ved Kim Sørensen.

Sjelden har vel de kulturansvarlige i min kjære hjembygd truffet blinken bedre når repertoaret/kulturtilbudet skal fastsettes for det nye kulturhuset på Inndyr. Jeg er ikke det minste i tvil om at både Gudmund Gulljord og Kristian Winther i sine 15 roller vil gjøre sitt ytterste for å anskueliggjøre hva mennesker med steiner i lommen kan avstedkomme av mistrivsel og smerte.

Temaet er universelt – det omhandler alle, over alt og til alle tider!

Saken handler ikke utelukkende om steinkasting i bokstavelig forstand; psykisk ’steinkasting’ kan være like ille, erfarer mange. Noen mobbes ut av arbeidsliv eller venneflokk. Etter vedvarende steinkasting – som kan inkludere både manglende aksept av dem som er/lever annerledes, utsetting av rykter og usanne påstander mot enkeltmennesker og grupper – er det mange som velger å begi seg av sted og vekk. Noen opplever seg mobbet ut av Norges mest naturskjønne bygd!

Av en eller annen grunn (det har aldri vært foretatt noen grundig undersøkelse!) har Gildeskål opplevd større fraflytting av mennesker enn mange andre utkantkommuner de seneste par generasjoner. Kanskje kan både fastboende, lokalpolitikere og folk fra andre steder ha noe å lære av denne forestillingen – samt impulser å hente her…

Det nye Kulturhuset på Inndyr rommer langt flere enn lokalbefolkningen. Så her er det bare å begi seg av sted. Hørte du? Sett av ettermiddagen 14. september til begivenheten! Men husk: Puss skoene først!